Fotografiet slik vi kjenner det i dag er et resultat av en rekke undersøkelser og tekniske oppdagelser som strekker seg langt tilbake i tid. Det virkelige gjennombruddet kom imidlertid med det kjemiske fotografiet på tidlig 1800-tall. Den franske oppfinneren Louise Daguerre regnes ofte som fotografiets oppfinner. Den franske stat kjøpte Daguerres patent og 19. august 1839 offentliggjorde Det franske vitenskapsakademiet kunsten å fotografere. I de påfølgende tiårene foregikk det omfattende eksperimentering, både når det gjaldt hvordan man kunne korte ned eksponeringstiden og hvordan man sikret et mest mulig varig resultat. En stor milepæl ble nådd i 1888 da Kodak-kameraet ble lansert. Solgt under mottoet “Trykk på knappen – vi ordner resten” fantes det nå et fotoapparat hvor bildet ble fanget på en rullefilm, ikke de tradisjonelle og tungvinte glassplatene. Dette var et svært viktig steg på veien mot å gjøre fotografiet til allemannseie. Fra rundt 1910 begynte de første fargefotografiene å se dagens lys.
Albumet vi har hentet frem fra vår samling kommer fra en giver i Trondheim med aner fra Verdal. Albumet består stort sett av portrett som kan dateres til mellom 1870 og 1910-15. Portrettene er stort sett navnsatt, noe som gjør albumet spesielt interessant. Bildene viser gjennomgående medlemmer av det øvre samfunnssjiktet og da hovedsakelig fra Verdal.
En person som dukker opp på flere av bildene i albumet er bakermester Anton Martin Müller. Müller ble født i 1838 i Trondheim. Han kom til Verdalsøra i 1866 og samme år ble han gift med Mette Holan og overtok gården Holan søndre, gjerne kalt Müllergården, som lå i Gamle Storgata. I tillegg til at familien bodde i gården, startet Müller bakeri med utsalg i første etasje. På sin 90årsdag fikk bakermesteren de beste skussmål i lokalavisa: «Muller har vært en av distriktets dyktigste håndverkere. De bakverk som blev levert fra hans bakeri var alltid førsteklasses. Dette gjaldt så vel alm. Husholdningsbrød som finere konditorvarer. Han er og har alltid vært en rettlinjet person, lett og behagelig å omgåes og har derfor vært agtet og avholdt av alle sine medmennesker». Baker Müller, som han gjerne ble kalt, døde i 1928. Han er gravlagt ved Stiklestad kirke.
Fotografiet slik vi kjenner det i dag er et resultat av en rekke undersøkelser og tekniske oppdagelser som strekker seg langt tilbake i tid. Det virkelige gjennombruddet kom imidlertid med det kjemiske fotografiet på tidlig 1800-tall. Den franske oppfinneren Louise Daguerre regnes ofte som fotografiets oppfinner. Den franske stat kjøpte Daguerres patent og 19. august 1839 offentliggjorde Det franske vitenskapsakademiet kunsten å fotografere. I de påfølgende tiårene foregikk det omfattende eksperimentering, både når det gjaldt hvordan man kunne korte ned eksponeringstiden og hvordan man sikret et mest mulig varig resultat. En stor milepæl ble nådd i 1888 da Kodak-kameraet ble lansert. Solgt under mottoet “Trykk på knappen – vi ordner resten” fantes det nå et fotoapparat hvor bildet ble fanget på en rullefilm, ikke de tradisjonelle og tungvinte glassplatene. Dette var et svært viktig steg på veien mot å gjøre fotografiet til allemannseie. Fra rundt 1910 begynte de første fargefotografiene å se dagens lys.
Albumet vi har hentet frem fra vår samling kommer fra en giver i Trondheim med aner fra Verdal. Albumet består stort sett av portrett som kan dateres til mellom 1870 og 1910-15. Portrettene er stort sett navnsatt, noe som gjør albumet spesielt interessant. Bildene viser gjennomgående medlemmer av det øvre samfunnssjiktet og da hovedsakelig fra Verdal.
En person som dukker opp på flere av bildene i albumet er bakermester Anton Martin Müller. Müller ble født i 1838 i Trondheim. Han kom til Verdalsøra i 1866 og samme år ble han gift med Mette Holan og overtok gården Holan søndre, gjerne kalt Müllergården, som lå i Gamle Storgata. I tillegg til at familien bodde i gården, startet Müller bakeri med utsalg i første etasje. På sin 90årsdag fikk bakermesteren de beste skussmål i lokalavisa: «Muller har vært en av distriktets dyktigste håndverkere. De bakverk som blev levert fra hans bakeri var alltid førsteklasses. Dette gjaldt så vel alm. Husholdningsbrød som finere konditorvarer. Han er og har alltid vært en rettlinjet person, lett og behagelig å omgåes og har derfor vært agtet og avholdt av alle sine medmennesker». Baker Müller, som han gjerne ble kalt, døde i 1928. Han er gravlagt ved Stiklestad kirke.
Klikk for å vise bildefremvisning.
På gården Stiklastadir får du ta steget tilbake i tida, og leve og leike med formidlere som hjelper til med å få tankene og fantasien til å fly. Mens barna kler seg ut for å leike selve slaget, kan de voksne se og lære hvordan livet var på denne tida. 
