Det dreier seg om et ganske stort og eiendommelig eksemplar av sorten. Sparken i vår samling måler hele 220 cm, er 99 cm høy og 40 cm bred. Setet er hengslet og under det finner man et oppbevaringsrom. Før den ble en del av vår samling var sparken i bruk i Ekne hvor den ble benyttet til frakt. Den ble sannsynligvis laget på 1920-tallet.
Sparkens historie er kortere enn en kanskje skulle tro. Dens opprinnelse er heller ikke, til mange stores overraskelse, norsk. Vår første sikre referanse til en spark finner vi i en avisomtale fra Nord-Sverige i 1872. Ut fra den detaljerte beskrivelsen av fremkomstmiddelet er det tydelig at dette var et fenomen man ikke trodde var kjent for leserne. Man antar at sparken ble utviklet med utgangspunkt i sleder og kjelker i området rundt Bottenviken, en del av Østersjøen som svært ofte er islagt. I norske kilder dukker sparken opp på Helgeland på 1880-tallet. Det virkelige gjennombruddet ser imidlertid ikke ut til å ha kommet før på 1920-tallet i form av industrielt produserte sparker. De tidligste av disse ble importert, men etter hvert ble det også etablert norske produsenter slik som P. Aas Redskapsfabrikk i Trondheim og Norø Industrier på Tynset. Parallelt med den industrielle produksjonen ble mange sparker produsert av lokale smeder. I dag er Norax på Tynset eneste gjenværende norske sparkprodusent.
Sparken har i løpet av sin historie kommet i mange ulike varianter. Den har hatt alt fra en til tre meier. De første sparkene var i sin helhet bygget i tre. Etter hvert begynte man å feste jern under tremeiene, slik som man har gjort på eksemplaret i vår samling. Dette sikret bedre glid, men sparken var fortsatt vanskelig å styre. Tremeiene ble derfor fra rundt 1900 i økende grad erstattet av dagens variant med rene jernmeier, noe som gjorde det langt lettere å manøvrere sparken.
La oss håpe det blir sparkføre til jul! Vi er tilbake med nye gjenstander fra samlingen vår på nyåret.
Månedens gjenstand i desember, en spark fra 1920-tallet. Foto: SNK