Quantcast
Channel: Stiklestad Nasjonale Kultursenter
Viewing all 1089 articles
Browse latest View live

Ta toget til Jul igjen på Stiklestad

$
0
0

På leiting etter den gode gamle julestemninga? Da må du ta turen til Stiklestad 5. og 6. desember påjul igjen nisser førjulsarrangement Jul igjen på folkemuseet

Stiklestad Nasjonale Kultursenter I samarbeid med NSB byr på gratis busstransport for våre gjester som kommer med følgenede tog til Verdal stasjon begge dager:
Fra Trondheim kl. 11.10, retur 17.30 fra Stiklestad for tog som går 17.52
Fra Steinkjer kl. 11.28, retur fra Stiklestad kl. 16.30 for tog som gåt kl. 16.52.

Vis gyldig togbillett til busssjåfør ved påstigning

Les mer og se program her


Billettsalget for Spelet om Heilag Olav 2016 er åpnet

$
0
0

Spelet om Heilag Olav 2016Spelet 2012 Stiklestadpressebilde

27. juli kl. 19.00
29. juli kl. 19.00
30. juli kl. 19.00
31. juli kl. 19.00

Regi: Hanne Tømta.
Spelet utvikles fra år til år og har et magisk grep på sitt publikum. Til nå har over 800 000 personer sett forestillingen om Olav Haraldssons fall på Stiklestad, som oppføres på Nordens største og eldste friluftsteater siden 1954.
Om lag 700 personer er involvert i og omkring forestillingen. Profesjonelle skuespillere står på scenen sammen med amatører. Orkesteret er også sammensatt av profesjonelle og amatører. Andre aktører er kor, statister og et stort frivillig apparat. “Spelet om Heilag Olav” blir fremført på selve slagstedet, Stiklestad, der Olav Haraldsson falt i 1030. Det skjer i et miljø og med en ramme som bare natur, historie og dyktige aktører kan skape. “Spelet om Heilag Olav” er en dramatisering
av det som skjedde på gården Sul dagene før slaget på Stiklestad i året 1030. Stykket er skrevet av Olav Gullvåg, og Paul Okkenhaug har komponert musikken.

Voksen: 500,-/450-
Student/Honnør: 450,-/350,-
Barn: 250,-/200,-kjøp billett knapp

Grupper over 15 pers.: 450,-/350,-

Gruppebilletter og forhåndsbestillinger kan bestilles på telefon: 74 04 42 00 eller epost: Arnstein.indahl@snk.no

 

 

Article 1

$
0
0

Etter møtet med Håkon Eiriksson jarl seilte Olav videre østover til Viken. På veien dit holdt han flere ting. Mens noen bønder forsatt støttet Svein jarl var det mange som ville ta Olavs parti.

Fra Viken reiste han for å besøke sin mor og sin stefar, Sigurd Syr. Da Åsta fikk høre at sønnen var på vei stelte hun i stand til et storslått gjestebud. Etter å ha vært der i noen dager kalte Olav Sigurd, sin mor og fosterfaren Rane til seg. Så fortalte han at han ville at Sigurd skulle være den første til å vite at han nå ville gjøre krav på sin farsarv: retten til det norske riket. Harald Hårfagres rike måtte ut av trelldommen til utenlandske fyrster og nå som jarlen hadde forlatt landet ville dette bli enklere. Sigurd var på ingen måte overrasket over Olavs planer, han hadde fra barnsben av vist store ambisjoner og lederskap. Stefaren ville imidlertid ikke binde seg til å støtte Olavs planer før de andre Opplandskongene hadde talt. Siden Olav hadde kommet til ham med saken før noen andre, lovte Sigurd likevel å tale Olavs sak.

Samme høst holdt Sigurd Syr stevne med fylkeskongene på Hadeland. Olav var med. Ulempene ved et utenlandsk styre ble nøye diskutert.  Så reiste en etter en seg opp og talte og det ble klart at de fleste ville alliere seg med Olav. Olav lovte dem da sitt fulle vennskap og bedre rettigheter dersom han ble enekonge i landet. Derettet ble det stevnet til ting. Her la Olav frem sin sak til bøndene og lovte at dersom de tok ham til konge ville han overholde de gamle lovene og beskytte landet mot utenlandske hærer og høvdinger. Bøndene ble overbevist og man ga Olav kongsnavn over hele landet.

sigurd syr, åsta og rane. Christian Krohg, Snorres Kongesaga.

 

 

 

(Fremstillingen er basert på Snorres “Olav den helliges saga”)

Konferanse på historisk grunn

$
0
0

11. november 1215 samlet kirkeledere fra hele Vestlig Kristenhet seg i Roma til et av middelalderens største og viktigste kirkemøter: Fjerde Laterankonsil. Dette ble markert i Roma nå i november med den ukeslange og internasjonale historiekonferansen Concilium Lateranese IV. Commemorating the Octocentenary of the Fourth Lateran Council of 1215. Stiklestad Nasjonale Kultursenter stilte med eneste norske bidragsyter: seksjonsleder for fag, Heidi Anett Øvergård Beistad, som holdt foredraget “Distant in Body, Present in Spirit. Papal Prescence in the Periphery, The Case of Iceland and the Fourth Lateran Council.” Innlegget var basert på hennes doktorgrad.

Det ble en storslått og inspirerende uke på historisk grunn.

 

Klikk for å vise bildefremvisning.

Hjem til jul

$
0
0

DIV4Vi inviterer til en hyggelig førjulskveld, der du kan møte gode venner eller familie over litt god mat og/eller stemningsfull musikk.

Kanskje har du kommet hjem til jul, og vil samle noen venner det er lenge siden du har møtt? Restaurant Skalden forbereder en lett juletapasbuffet som står klar fra kl. 20. Bestill bord på tlf. 74044200 eller mail: hotell@snk.no. Kr. 250,-.


Kalle Garli med venner spiller litt taffelmusikk underveis i måltidet, og fortsetter med kjente og kjære traller utover kvelden. Ønsker du kun å få med deg musikk og fin stemning, er du hjertelig velkommen til det også. Rekker du det ikke til kl. 20 er det ikke noe problem, du kommer når det passer best!

Det koster ingenting å komme inn på selve arrangementet. Har du behov for overnatting? Det kan vi ordne! Velkommen!

Nasjonaljubileet 2030

$
0
0

Her er det familie- og kulturkomiteen skriver:

F.v.: Stortingsrepresentant Arild Grande (Ap), Turid Hofstad (direktør SNK) og stortingsrepresentant Hege Liadal fra Rogaland.

F.v.: Stortingsrepresentant Arild Grande (Ap), Turid Hofstad (direktør SNK)
og stortingsrepresentant Hege Liadal fra Rogaland.
Foto:Marte Skjesol, Innherred

 

Nasjonaljubileet 2030

Komiteen viser til at det i 2030 er tid for nok et stort, nasjonalt jubileumsår, og at hendelsene i 1030 gjør Stiklestad nasjonale senter til en sentral aktør i dette jubileet. Komiteen mener det er viktig å involvere flest mulig relevante organisasjoner og kulturminner, ikke minst de historiske tingstedene rundt i hele landet i forarbeidet og aktiviteter både i forkant og under selve jubileet. Komiteen er kjent med at noe nettverksbygging omkring dette allerede er i gang, og anerkjenner betydningen av dette arbeidet.

Komiteen er godt kjent med Stiklestad Nasjonale Kultursenters (SNK) målrettede arbeid mot nasjonaljubileet i 2030. Komiteen poengterer betydningen av at dette blir et samlet nasjonalt løft, at prosessen mot 2030 er inkluderende og at utvikling av ny kunnskap mot 2030 er nødvendig. Komiteen vil også peke på Stiklestads betydning for stat, monarki og kirke og på den nasjonale oppgaven SNK har med å forvalte og formidle denne delen av vår historie. Komiteen understreker at SNK må få muligheter til å starte et koordinerende arbeid mot 2030 og til å videreutvikle framtidsrettet formidling basert på sin kjernehistorie.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

 

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til drøftinger med Stiklestad Nasjonale Kultursenter om arbeidet med nasjonaljubileet i 2030.»

 

 

Showpakke Vinsjan på kaia/Stiklestad Hotell

$
0
0

Plakat_Vinsjan_bildeVinsjan på kaia/ pakketilbud Stiklestad Hotell januar

“Vinsjan på kaia” er en bitter-sweet komedie om kjærlighetens tidvis brutale vilkår. En samtidsmusikal, med humor, mørke sider og menneskelige svakheter. En road-movie-musical. Helten ankommer – det blir kaos – og helten drar videre. Musikken og sangtekster kommer fra DDE og Frode Viken, men i teaterets innpakning. Det er igjen tid for Happy Hour på “Vinsjan på kaia”.

Forestillinger: onsdager, fredager, lørdager og søndager i januar (t. o. m 24.)

Spillested er Aulaen, Verdal Vgs., ca. 2 km fra hotellet.

 

 

Priseksempel: Helpensjon i dobbeltrom: kr. 1600,-

Inkluderer: overnatting m/frokost, 2- retters middag, lunsj, kaffebevertning,

kake el. frukt i en pause, møterom m/teknisk utstyr og billett.

Tillegg for enkeltrom: kr. 200,-

 

Muligheter også for pakke med billett og bespisning.

Se mer

 

Article 1

$
0
0

Etter møtet på Hadeland dro Olav nordover til Gudbrandsdalen, videre til Oppdal og så til Meldal. På veien var det mange som hadde sluttet seg til ham. I Meldalen ble det holdt ting og bøndene tok Olav til konge. Dette skjedde imidlertid ikke uten motstand og det ble samtidig sendt varsel nordover om Olavs ferd. Da Einar Tambarskjelve mottok beskjeden sendte han ut bud om at alle måte stille fullt væpnet for å beskytte landet mot kongen.

I Orkdal møtte Olav og hans hær en stor flokk med bønder. Etter å ha snakket lenge ga kongen dem to valg: enten å bli hans menn eller å møte ham i åpen kamp. Bøndene bestemte seg for å støtte kongen. Det ble så stelt i stand gjestebud.

Kongens ferd videre gikk via fjorden. Svein jarl var på denne tiden på Steinkjer hvor han hadde latt gjøre i stand til julegjestebud. Da Einar Tambarskjelve fikk høre om bøndene som hadde sluttet seg til kongen sendte han raskt beskjed til sin svoger, jarlen. Svein pakket da med seg alt han kunne av mat, drikke og klær og rodde ut fjorden. Ved Skarnsund fikk Svein og hans følge øye på kongens flåte og rodde inn til Mosvik hvor de lå i skjul mens Olav og hans menn rodde forbi. Deretter sendte Svein bud til Einar og bad om at de sammen skulle reise en hær som skulle gå mot kongen.

Vel fremme på Steinkjer lot Olav julematen bæres om bord i skipene sine og dro raskt til Nidaros hvor han ville tilbringe julen. Byen hadde forfalt på bekostning av jarlenes sete på Lade, men Olav lot den nå sette i stand. Svein jarl og Einar Tambarskjelve fikk snart høre om kongens tilholdssted og samlet en stor hær. Rundt midnatt en kveld fikk kongens menn øye på hæren som nå nærmet seg Nidaros og varslet Olav. Kongen og hans menn løp til skipene og rodde ut Nidelven akkurat da motstanderne ankom byen. Jarlshæren tok all julematen og brente deretter hele byen.

Fra Nidaros seilte Olav og hans følge til Orkdal. Der etterlot de skipene og dro til fots over fjellet til Gudbrandsdalen.

 

Klikk for å vise bildefremvisning.

 

 

(Fremstillingen er basert på Snorres “Olav den helliges saga”)


Månedens gjenstand i desember: sparken

$
0
0

Det dreier seg om et ganske stort og eiendommelig eksemplar av sorten. Sparken i vår samling måler hele 220 cm, er 99 cm høy og 40 cm bred. Setet er hengslet og under det finner man et oppbevaringsrom. Før den ble en del av vår samling var sparken i bruk i Ekne hvor den ble benyttet til frakt. Den ble sannsynligvis laget på 1920-tallet.

Sparkens historie er kortere enn en kanskje skulle tro. Dens opprinnelse er heller ikke, til mange stores overraskelse, norsk. Vår første sikre referanse til en spark finner vi i en avisomtale fra Nord-Sverige i 1872. Ut fra den detaljerte beskrivelsen av fremkomstmiddelet er det tydelig at dette var et fenomen man ikke trodde var kjent for leserne. Man antar at sparken ble utviklet med utgangspunkt i sleder og kjelker i området rundt Bottenviken, en del av Østersjøen som svært ofte er islagt. I norske kilder dukker sparken opp på Helgeland på 1880-tallet. Det virkelige gjennombruddet ser imidlertid ikke ut til å ha kommet før på 1920-tallet i form av industrielt produserte sparker. De tidligste av disse ble importert, men etter hvert ble det også etablert norske produsenter slik som P. Aas Redskapsfabrikk i Trondheim og Norø Industrier på Tynset. Parallelt med den industrielle produksjonen ble mange sparker produsert av lokale smeder. I dag er Norax på Tynset eneste gjenværende norske sparkprodusent.

Sparken har i løpet av sin historie kommet i mange ulike varianter. Den har hatt alt fra en til tre meier. De første sparkene var i sin helhet bygget i tre. Etter hvert begynte man å feste jern under tremeiene, slik som man har gjort på eksemplaret i vår samling. Dette sikret bedre glid, men sparken var fortsatt vanskelig å styre. Tremeiene ble derfor fra rundt 1900 i økende grad erstattet av dagens variant med rene jernmeier, noe som gjorde det langt lettere å manøvrere sparken.

La oss håpe det blir sparkføre til jul! Vi er tilbake med nye gjenstander fra samlingen vår på nyåret.

 

Månedens gjenstand i desember, en spark fra 1920-tallet. Foto: SNK

Månedens gjenstand i desember, en spark fra 1920-tallet. Foto: SNK

 

Spellmannstreff 2016

$
0
0
SpellmannstreffSpellmannstreff
22. og 23. januar er det duket for nok et Spellmannstreff på Stiklestad, denne gang med enda flere deltagere enn tidligere.
– Vi opplever økt interesse og har i år så mange som 32 ulike orkestre og i alt 200 spellmenn påmeldt. Hotellet på Stiklestad var fullbooka lenge før jul, forteller Einar Holmli fra arrangementskomitéen.
Årets gjest
Hans Moasveen

Program:

22. januar

Kl. 18.30 Åpningskonsert i Stiklestad Kirke. Billett kr. 100,-.

Kl. 20-01 Spellmannspub, dans og buskspilling. Billett kr. 200,-.

23. januar

Kl. 12-16 Lørdagskafe spesial. Billett kr. 200,- inkl. kaffe og kake.

Kl. 16.30-18.30 Polskurs. Kursavgift kr. 100,-.

Kl. 20-01 Spellmannspub, dans og buskspilling. Billett kr. 200,-.

Festivalpass kr. 500,-.

Overnatting: Stiklestad Hotell fredag- søndag er fullt pr. nå, men hør gjerne med oss- det kan komme avbestillinger. Priser: Dobbeltrom 995,- inkl. frokost, Enkeltrom 850,- inkl. frokost. Verdal Hotell tlf. 74 07 88 00 overnatting til de samme prisene.

Påmelding polskurs 2016

Gammeldanskurs 12. og 19. januar

$
0
0

Danser polsI regi av Spellmannstreff på Stiklestad blir det arrangert gammeldanskurs to tirsdager i forkant av selve treffet. Datoene er 12. og 19. januar, begge kvelder kl 19-21. Kursholdere er Berit Tiller Lundsaunet og Einar Olav Larsen, begge verdalinger som er aktive i musikk og dansemiljøet i Trøndelag.

Det vil bli undervist i standard gammeldans som vals, reinlender og polka.

Pris: kr. 100,- pr kveld.

Evt. også pols etter ønske, ellers er det eget polskurs lørdagen under spellmannstreffet.

Man kan velge å melde seg på en eller begge kveldene. Velkommen.

Påmelding gammeldanskurs

 

 

Stengetider ifm jul og nyttår

$
0
0

Julestengt

 

Vi stenger onsdag 23. desember kl. 15.

Restaurant Skalden åpner lørdag 2. januar kl. 11.

Ordinære åpningstider fra mandag 4. januar kl. 08.

Vi ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nyttår!Velkommen til nye opplevelser i 2016.

Matuken Velbekomme!

$
0
0

matHer er et foreløpig program for dagene:

7. februar: Fastelavnsmiddag i Molåna. Søndagsbuffet med to varmretter og dessert. Mellom kl. 13- 16. kr. 245,-.

8. februar: Dagens middag med dessert og kaffe kr. 140,-

9. februar: Fisketirsdag. Mer info kommer.

10. februar: Onsdagstreff med Ragnhild Hutchison, foredrag om mat og forbruk, luksus og kos. Mer info kommer.

11. februar: Kløbbtorsdag. Dagens middag med dessert og kaffe kr. 140,-

12. februar: Kokkekurs fra kl. 17.30. Dagens tema: velg mellom bakverk eller tapas. Inviter en gjest til middag (tapas og brødbakst) kl. 20.30. Kr. 650,- kurs og mat, kr. 350,- for middag. Forhåndsbestilling. Mer info kommer.

13. februar: Lørdagskafe kl. 14.

Gourmetaften kl. 19. 6-retters meny. Kr. 695,-. Bordbestilling. Mer info kommer.

14. februar

Morsdagsfrokost kl. 08- 11. Bordbestilling. Kr. 130,-

Morsdagsbuffet. Bordbestilling. Sittinger kl. 13 og kl. 16. Kr. 275,-.

 

Valentines/morsdags- tilbud:

Kr. 1195,- pr. person. Inkluderer gourmetaften med 6- retters meny, overnatting i dobbeltrom, frokost.

 

 

Venninnehelg

$
0
0

Therese_pressphoto4Samle dine gode venninner og bli med på vår årlige populære venninnehelg, 12.-13. mars.

Fokus? Kos, hygge, latter, rekreasjon, velvære, god mat og drikke!

Her er program for helgen:

 

12. mars

Kl. 14 Innsjekk og lørdagskafé

Kl. 15 Mannekengoppvisning v/Christina Classic og One o One

Kl. 16 Ulike velværetilbud

Kl. 18 Glad time i baren

Kl. 19 Tapasbuffet

Kl. 21 Konsert med Therese Ulvan*

13. mars

Kl. 09 Våkn opp! Aktivitet v/Sprek Treningssenter. En god start på dagen!

Kl. 10 Frokostbuffet fram til kl.12.

Utsjekk

*Therese, som er fra Hitra i Sør-Trøndelag, er uredd og ambisiøs som artist. Det har hun vist helt siden hun som 13-åring frontet et bluesrockband på hjemstedet. Det musikalske talentet og et solid bein i nesen har gitt henne muligheter som hun ikke har vært redd for å utnytte. I USA gikk hun rett bort til de anerkjente musikerne, som mange andre vegret seg for å snakke med. Hun spurte dem rett ut om de kunne tenke seg å spille på debut-plata hennes.

Det har blitt tre album etter hvert, med sjangre som «funky jazz-pop», vise- pop, pop/soul. En av låtene hennes, «Already There» ble også utgitt i USA og organisasjonen ”LA Women In Music” kåret den til beste nykommer i 2009.

Les mer om Therese her: http://www.thereseulvan.com/

 

PAKKEPRIS inkl. overnatting, frokostbuffet, aperitiff, tapas (eks. drikke), mannekengoppvisning, konsert, og Sprek- aktivitet. Små overraskelser på rommene.

2 på rommet: 1.230,- pr. pers.

3 på rommet: 1.130,- pr. pers.

4 på rommet: 1.030,- pr. pers.

 

Har du ikke anledning til å bli med på hele opplegget?

Kun mannekengoppvisning kr. (pris kommer).

Kun tapasbuffet og konsert kr. 495,-.

For bestilling:

Mail: hotell@snk.no

Tlf. : 74044200

Västmannen 27. jaunar kl. 19.00

$
0
0

kjøp billett knappFra gammelt av var det bøndene i Härjedalen og Dalarna som sto for det meste av salg og bytte av varer på martnaene i Nord-Trøndelag. Forbønder kaltes de, fordi de kjørte foror, eller lass, med hest og slede fra Sverige til Nord-Trøndelag på vinterstid.

VÄSTMANNEN-plakat

Med: Tore B. Granås Av: Torvald Sund Regi: Arnulf Haga

I Västmannen får du innblikk i den lange tradisjonen gjennom en av vestmennenes munnrappe representanter. Skuespiller Tore B. Granås legemliggjør en vaskeekte vestmann på ulike martnaer i Nord-Trøndelag. Du finner ham i bakgårdene, der folk flest samlet seg til handel, dans og leven.

Forestillingen er et gjestespill fra Innspæll.

Før forestillingen presenterer Emil Eliasson med foredraget:  “Hvem var forbøndene? – Menneskene bak den tusenårige handelsforbindelsen mellom Trøndelag og Jemtland”

 

Foredraget omhandler den handelsvirksomheten som manifesterte seg i markedene på Frösön i Jemtland og på Levanger i Trøndelag gjennom mange hundre år. I denne sammenheng vil Eliasson se nærmere på handelsmennene selv; de såkalt forbøndene. Han skal se på hvem disse var som gruppe i det jemtske samfunnet samtidig som han vil trekke fram enkeltpersoner innen denne gruppen. I foredraget kommer han til å fokusere på senmiddelalderen (1350 – 1537), men da med perspektiver både bakover og framover for å gi et innblikk i den tusenårige tradisjon som også 1870-tallets forbønder slik vi møter dem i “Västmannen” sto i. Foredraget er delvis basert på Elisassons masteroppgave “Bygdas beste bønder? – Utmark, handel og sosial stratifikasjon i Jemtland 1445 – 1645” (NTNU 2015).

Emil Eliasson har studert historie ved NTNU og tok mastergraden våren 2015. Masteroppgaven dreide seg om Jemtland under siste del av den norske tida, og fokuserte på privatisering av utmark som mulig kilde til å skape sosiale forskjeller i området i perioden. Handelen med Trøndelag ble også behandlet her. Han fra Levanger og har tidligere vært engasjert i flere utvalg i forbindelse med arrangering av Marsimartnan og har også holdt byvandringer under martnasdagene.

Vi byr på kaffe og kake mellom foredraget og forestillingen.

Sted: Auditoriet

 


Månedens gjenstand i januar: spissleden

$
0
0

Spissleden, som også ble kalt styrslede eller stasslede, ble vanlig i bruk på slutten av 1600-tallet. Denne typen sleder er enspent, altså de ble trukket av en hest, og er beregnet på en person. Noen hadde likevel et sete bak til kjørekaren. Å lage en spisslede krevde mye kunnskap om og store ferdigheter innen både snekring, treskjæring, dekormaling og smedarbeid. Spissledene ble derfor gjerne, i motsetning til vanlige arbeidssleder, laget av spesialister.

Spissleden fra vår samling stammer sannsynligvis fra siste halvdel av 1700-tallet. Denne varianten av spisslede var dominerende frem til overgangen til 1800-tallet. Den er utført i såkalt rokokkostil, en stil som kanskje først og fremst assosieres med det tidlige 1700-tallets Frankrike, men som fra midten av 1700-tallet også var en sterk inspirasjon for utformingen og utsmykningen av ulike typer interiør i Norge. Det best kjente eksempelet på rokokkoinspirasjonen i Norge er nok rosemalingstradisjonen.

Sleden måler hele 210 cm, den er 89,5 cm på det høyeste og 52 cm på det bredeste. Den er både fargerik og rikt dekorert. Bunnfargen på sidene og i front er blå, mens bakpartiet er grønt. Innsiden er malt rødbrun. I tillegg har den utskårne og dekormalte akantusranker på begge sider malt i olivengrønt, rødt og svart. Fronten har påmontert et dyrehode som ligner på en bjørn som dessverre har mistet snuten i løpet av årenes løp. På sledens rygg er det malt initialer, men vi kjenner dessverre ikke til historien bak disse. Setet eller kassen mangler dessverre også, men vi kan fortsatt se tydelige spor etter hvor det har vært plassert.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor denne typen sleder også gikk under navnet stasslede!

Klikk for å vise bildefremvisning.

SNK søker sommeransatte i perioden 4. juni til 14. august

$
0
0
STIKLESTADSOMMER 25.juni - 14. august 2016 - Opplevelser hver dag for store og små

STIKLESTADSOMMER
25.juni – 14. august 2016
– Opplevelser hver dag for store og små

Alle sommeransatte har direkte kontakt med publikum gjennom salg, aktiviteter og omvisninger, så vi søker positive, utadvendte og serviceinnstilte ansatte. Mer informasjon om Stiklestadsommer på stiklestad.no.

Nedre aldersgrense på alle sommeransatte er 16 år, men vi søker ansatte i alle aldre.

Søknadsfrist 15. februar

Ved spørsmål, kontakt seksjonsleder formidling Gunhild Rikstad tlf. 92 43 69 58 eller e-post gunhild.rikstad@snk.no.

Vennligst les all tekst under før du søker i det elektroniske skjemaet nederst.

Folkemuseet – bli med å farge den nye formidlinga på folkemuseet

På folkemuseet blir det et nytt sommertilbud der tre tun blir levendegjort som ca 1900, 1950-tall og 1940-tall, med voksne og barn i husene som forteller sine historier og lever sine liv gjennom improvisasjon og regisserte tablå.

På folkemuseet søker vi etter ansatte med god formidlingsevne og har lyst til å leve seg inn i en rolle gjennom hele dagen. Du må gjerne ha erfaring med formidling, teater, handverk og/eller barn. De ansatte har ansvaret for barna som er med på folkemuseet.

Vi kan også ta inn ansatte med handverks- og historiekunnskap, som ikke har så mye teatererfaring, men liker å snakke med folk. Vi trenger ansatte som kan lede og demonstrere tidsriktige aktiviteter som publikum kan delta i.

Prøveperiode på tablå og opplæring i historie og aktiviteter fra 4. juni. Prøveperioden vil starte med helg- og ettermiddagsøvinger og etter hvert gå over til øvinger på dagtid når alle ansatte får fri. Turnus hverdag og helg ca kl. 11.00 – 16.00 fra 25. juni til 14. august. Utvidet arbeidstid under Olsok.

Kafe Molåna anno 1898

I Molåna inviteres publikum inn i de fine stuene, og kan kjøpe seg kaffe og kaker anno ca 1900. Her søker vi etter serviceinnstilte og ansvarsfulle kafevertinner. Turnus hverdag og helg ca kl. 11.00 – 16.00 fra 25. juni til 14. august. Utvidet arbeidstid under Olsok.

Middelaldergården Stiklastadir

Gården består av et 36 meter langt langhus og flere mindre hus. I år åpnes et nytt hus, Gjesteloftet. På tunet og i husene skal det være aktiviteter som de besøkende kan se på, få høre om og delta i. Det kan være handverk som plantefarging, nålbinding og tømring og aktiviteter som pil- og bueskyting, matlaging og omvisninger.

På Stiklastadir søker vi etter de som er interessert i historie, liker å aktivisere barn, kan et handverk og/eller liker å snakke med folk. Vi trenger også noen med formidlings- eller teatererfaring, til framføring av korte monologer.

Opplæring i historie og aktiviteter fra ca 15. juni.

Turnus hverdag og helg ca kl. 11.00 – 16.00 fra 25. juni til 14. august, med utvidet åpningstid under Olsokdagene på Stiklestad 24. – 31. juli.

Gaider

Våre gaider tar med små og store grupper rundt på det store området på Stiklestad og forteller om den rikholdige historien. Andre oppgaver er å ta imot publikum i resepsjonen og selge billetter og fortelle om våre tilbud til besøkende. Vi søker etter gaider med meget god evne til å kommunisere på tysk eller fransk, i tillegg til engelsk. Faglig opplæring etter nærmere avtale i juni. Turnus dag og kveld fra starten av juni til medio august.

Søknadskjema sommeransatte 2016

  • Last opp og legg ved CV med skole, kurs og arbeidserfaring
  • Her kan du laste opp kopier på vitnemål og attester

Mor og valentine

$
0
0

mat hotellVelkommen til Stiklestad og morsdagsfeiring søndag 14. februar.

Vi disker opp med følgende, og håper det er fristende å ta med mor (eller din valentine) på dette:

Morsdagsfrokost kl. 08- 11. Bordbestilling. Kr. 125,-/65,-

Morsdagsbuffet. Bordbestilling. Sittinger kl. 13 og kl. 16. Kr. 275,-/125,-

Bestilling: 74044200 eller hotell@snk.no

 

Valentine/morsdags- tilbud:

Kr. 550,- pr. person. Inkluderer overnatting i dobbeltrom og morsdagsfrokost (valentinefrokost).

Kr. 1195,- pr. person. Inkluderer gourmetaften 13. feb. med 6- retters meny, overnatting i dobbeltrom, frokost.

Gourmetaften kan byttes ut med kokkekurs 12. feb. Hvis person 2 kun er middagsgjest og ikke deltar på selve kurset, koster det kr. 850,- for vedkommende.

24. juli kommer Odd Nordstoga med band til Stiklestad.

$
0
0

Odd Nordstoga 2Odd Nordstoga med band gjester Olsokdagene på Stiklestad 24. juli kl. 21.00. Odd Nordstoga, født i 1972 og vokste opp på gården Plassen i Vinje, han slo stort gjennom da han i 2004 gav ut plata Luring med låten som sørget for 160.000 solgte eksemplarer; Kveldsong for deg og meg. Før Luring kom ut, hadde Odd allerede flere album bak seg, og hadde jobba med musikk siden 1997. Nå har Odd samarbeid med brødrne Ivar og David Vogt fra Real Ones, og laget ei ny plate som kom ut høsten 2015. Om den plata sier Odd selv: «Eg har aldri vore så nøgd med ei innspeling før, og eg brenn etter å få det ut. Brenn etter å spela det for folk. Så dette, dette kan aldri gå bra. Det må vera noko eg ikkje har tenkt på …».kjøp billett knapp

Med seg på scenen har Odd David Wallumrød på tangentar, Torstein Lofthus på trommer, Tor Egil Kreken på bass og Øyvind Blomstrøm på gitar.

Det blir stas! Det blir fabelaktig! Det er med andre ord bare å glede seg til konsert!

 

 

Leder ved SNK forsvarte doktorgradsavhandling

$
0
0
Vigselen av St. Nikolas. Helgastaðabók, Nikulás saga. Iceland, 14th century. National Library of Sweden. Perg. 4to no.16)

Vigselen av St. Nikolas. Helgastaðabók, Nikulás saga. Iceland, 14th century. National Library of Sweden. Perg. 4to no.16)

Avhandlingen bærer tittelen “An Almost Fanatical Devotion to the Pope? Power and Priorities in the Integration of the Nidaros Province c.1152-1300.” Bedømmelseskomitéen besto av universitetslektor fil.dr. Auður Magnúsdóttir (Institutionen för historiska studier, Göteborgs universitet), professor Jón Viðar Sigurðsson (Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo) og førsteamanuensis Erik Opsahl (Institutt for historiske fag, NTNU).

Et fullsatt auditorium fikk med seg prøveforelesningen «Kirkeorganisasjonen og sosiale nettverk i Nidaros erkebispedømme ca. 1150-1300» og den påfølgende disputasen. Det ble en stor dag for alle involverte.

Vi gratulerer!

En digital kopi av avhandlingen kan fås ved å henvende seg til Beistad på heidi.beistad@snk.no

Sammendrag:

Nidarosprovinsen, grunnlagt i 1152/53, utgjorde i middelalderen den vestlige kristenhets arktiske ytterpunkt. Pavens motivasjon for å grunnlegge provinsen var tydelig: i det såkalte fundasjonsbrevet instruerer han erkebiskopen til ydmykt å lyde Roma som sin «mor og herskerinne», samt å sørge for at provinsens øvrige biskoper følger hans eksempel. Det høymiddelalderske pavedømmets mål om å etablere en universell kirke med paven som sin sterke leder hadde nådd periferien og den nye erkebiskopen skulle lede an i den forestående reformen av den norrøne kirken. Denne reformprosessen er temaet for min avhandling.

Den norrøne kirkeprovinsens historie har i liten grad opptatt forskere. Metodologisk nasjonalisme har plassert provinsen i skyggen av de individuelle nasjonene og latt kirken og dens representanter spille biroller i fortellingene om konger og høvdinger. I min avhandling har jeg utfordret denne nasjonale tradisjonen ved å ta utgangspunkt i mangfoldet av kontekster som påvirket livet og gjerningene til en middelaldersk biskop. I tillegg har jeg hentet inspirasjon fra nyere internasjonal forskning sin bevegelse bort fra både klassifiseringen av biskoper som enten lokalt eller universalt forankret og idéen om kirkereform som en prosess påtvunget de lokale kirkene av en stadig mektigere pave.

Avhandlingen tar utgangspunkt i følgende hovedspørsmål: 1) I hvilken grad ble Nidarosprovinsen omformet til en integrert del av universalkirken i perioden 1152-1300? 2) Hvem var de ledende aktørene i integrasjonsprosessen – paven, erkebiskopen eller biskopene? Disse spørsmålene belyses gjennom en studie av gjerningene til erkebiskopen og hans islandske lydbiskoper. Studiet er inndelt i fire artikler, hvor hver enkelt tar for seg en av fire faser jeg har identifisert i den norrøne integrasjonsprosessen: ca. 1152-1200, ca. 1200-1240, ca. 1240-1265 og ca. 1265-1300.

Min analyse har avdekket en kompleks integrasjonsprosess. Den høye graden av interaksjon mellom de ulike nivåene i det kirkelige hierarkiet viser at de norrøne biskopene både opererte innenfor og anså seg selv som representanter for en organisasjon langt større enn sin lokale kirke. Den viser også hvordan biskopene formet reformprosessen ved å tilpasse den til den politiske situasjonen i provinsen, samt gjennom gjentatte forsøk på å forsterke pavens personlige involvering. Erkebiskopen trådte allerede fra opprettelsen frem som lederen i reformarbeidet, en rolle som gjør at han skiller seg fra den typiske europeiske metropolitten hvis funksjon først og fremst var seremoniell. Den islandske situasjonen er mer sammensatt, men gjennom perioden ser man både en svekkelse av biskopenes tradisjonelle bånd til høvdingene og etableringen av universalkirkelige idéer som deres nye ledestjerne. Det er imidlertid viktig at man ikke reduserer pavemakten og dens politikk til et fjernt og statisk bakteppe. Paven var en aktiv agent på den norrøne politiske scenen og hans involvering kunne utgjøre tungen på vektskålen i maktbalansen mellom erkebiskopen og den norske kongen. Min studie viser at en slik maktforskyvning skjedde på 1240-tallet da dreininger i pavesetets politikk gjorde at paven etablerte en tett relasjon med kongen. Forholdet mellom erkebiskopen og kongen, og dettes betydning for integrasjonsprosessen, ser generelt ut til å ha vært mer komplekst enn antatt. Spesielt forestillingen om en felles islandsk kampanje på midten av 1200-tallet må revurderes. Ved utgangen av undersøkelsesperioden hadde likevel Nidarosprovinsen tatt store steg i retning av å bli en integrert del av universalkirken. Hovedgrunnen til dette var fremveksten av et bispeembete som kombinerte lojalitet til pavekirken med en embetsførsel preget av lokalkunnskap. Dette særtrekket ved den norrøne varianten av den høymiddelalderske reformbiskopen har jeg gitt navnet dedikert pragmatisme.

– Heidi Anett Øvergård Beistad

 

Viewing all 1089 articles
Browse latest View live


Latest Images